Riverside House Cowboyene fra Det store vesten
Vi har satt oss i Alans store lastebil som transporterer 10 kalver, og vi er på vei til et ukjent sted, men i godt selskap. Alan vet nøyaktig hvor han skal og kjenner yrket sitt som rancher ut og inn.
Han eier 2000 dekar og leier ytterligere 10 000 dekar, og med en besetning på 1000 storfe og 8 hester driver han ranchen sin med letthet, alvor og alltid med et smil. Sønnen Jim hjelper ham. Han er veldig hyggelig og muskuløs, og kjører den andre store lastebilen hvor man kan laste opptil 50 storfe.
Etter å ha krysset tre snødekte fjelloverganger, ankommer vi et område med tidligere gull- og sølvgruver. Langs Highway 26 passerer vi små landsbyer som "Ironside", hvor mange av husene står forlatt, noe som gir en helt spesiell sjarm til reisen vår.
Alan er interessert i alt. Mens han kjører forsiktig, forteller han at faren hans på 1940-tallet leide et "placer mining" (et område staten leide ut til gullgravere) i Colombia i noen år, sammen med konas søster. Han tjente seg ikke akkurat rik på gull, men mens han vasket jorden ved hjelp av vanntrykk og et hundretalls arbeidere, kom han over en god del sjeldne indianske gjenstander.
Det meste av denne skatten besto av øreringer, nesesmykker og andre smykker laget av rent gull. Etter å ha smuglet skatten over grensen, har Jacobs-familien bevart den i en kiste, og den er nå en verdifull del av familiens arv.
Etter en time på veien, kanskje litt mer, ankommer vi en bred dal hvor vi på høyre side ser en rekke innhegninger laget av tømmer. Der venter det allerede rundt 250 kalver.
Så snart den gule lastebilen med påskriften "Riverside Ranch" har manøvrert seg på plass, begynner lossingen med et bråkende og rungende ekko av hover mot metallgulvet. Kalvene blir deretter lastet fire og fire, ledet inn i en korridor og videre inn i en spesiell manuell innhegning. Der blir kalven holdt fast mens den får to injeksjoner i nakken og en dose væske i hvert nesebor.
Det har nå blitt kaldt, og etter en time utendørs søker jeg tilflukt i Alans lastebil hvor det er varmere. Med en liten vri på nøkkelen klarer jeg å få inn en lokal radiostasjon som konstant spiller countrymusikk. Da innser jeg for fullt: Jeg er definitivt ikke i Frankrike, og i hvert fall ikke i La Bastide-Puylaurent.
På vei tilbake sitter jeg på i Jims store lastebil, mens Alan følger oss på 200 meters avstand. Det begynner å bli mørkt, og vi unngår med nød og neppe en hjort som krysset den glatte, snødekte veien. Inne i førerhuset er det rustikt; setene er harde, en lyskaster styres med venstre hånd over døren, og han har 15 gir, to motorbremser, en CB-radio og selvfølgelig et skikkelig lokomotivhorn.
Jim har kjørt lastebil i nesten 10 år. Når en lastebilsjåfør lenger fremme kaller oss opp på CB-radioen på kanal 19, er samtalen raskt i gang. Han er fra California, henter tømmer ved sagbruket i Prairie City, og er bekymret for den glatte veien. "Det kan ikke være lenge siden han begynte å kjøre," smiler Jim, som kjenner hver eneste krik og krok av dette området.
Sjåføren planlegger å losse leveransen sin tidlig neste morgen. Frem til da skal han sove bak i førerhuset med motoren på tomgang for å holde varmen, for det blir stadig kaldere ute i natten.
I samtalen over radioen kan man tydelig høre gleden og motivasjonen disse veifarende menneskene har for å slå av en prat om løst og fast. Akkurat som cowboyene gjorde rundt leirbålet i gamle dager: fortelle en historie fra veien eller spørre om den andre kjenner en felles bekjent.
Hver desember samles de i Las Vegas, Nevada for det store rodeo-mesterskapet (dit ønsker jeg å dra en dag). Alan, Jim og Justin deltar aktivt i konkurransene. Justin, den yngste broren på 22 år, er en mester. Han rir på utemmede "Broncos" (ville hester) og kaster lasso på kalvene som slippes inn i arenaen. Mange medaljer og trofeer pryder veggene i familiehjemmet.
Riverside Ranch B&B er en gammel landsbyskole. Med klokketårnet sitt gir bygningen ved første øyekast inntrykk av å være et lite kapell. Gjennom en stor dør trer vi inn i et enormt rom med stor takhøyde, en liten sittegruppe, to store senger og eget bad. Innredningen er enkel og smakfull, med noen bilder av veloppdragne skoleelever fra 1934, en liten skolepult og en original peis midt i rommet. Her finnes det verken TV eller telefon, akkurat som i gamle dager.
Stedet ligger omtrent 6 miles (ca. 10 km) fra Prairie City og er svært stille, omkranset av buskas og bare 100 meter fra John Day River. Selve ranchen ligger på den andre siden av en liten blindvei. Når aktiviteten på ranchen er på sitt høyeste og naturen våkner til liv, finnes det ikke noe bedre sted for å kjenne på den ekte atmosfæren fra Det ville vesten.
Judith besøkte L'Etoile i slutten av juni 2003 sammen med sin kollega Linda Harrington, som driver "Strawberry Mountain Inn Bed and Breakfast", beliggende 7 miles (ca. 11 km) fra Riverside School House B&B.
Dette er to energiske kvinner, åpne til sinns og spesielt interesserte i denne nye måten å reise på gjennom "boligbytte". Jeg tror de likte seg veldig godt i Cévennes, for Judith snakker allerede om å komme tilbake for å tilbringe en hel måned på L'Etoile og utforske nærområdet.
Riverside School House B&B, Judith & Alan, Prairie City, Oregon - Kart 
