Rocking Tree Ranch Nord for Yellowstone

Bare det å vedlikeholde gjerdene krever en person på heltid. I tillegg trengs det to menn for å samle inn, stelle og klargjøre de 50 hestene for «cowboyene» som ankommer fra storbyene. Gjestene får full pensjon, kvelder rundt leirbålet med countryband, handleturer i Big Timber, og mye mer...

Mary har det svært travelt i høysesongen med sine 12 ansatte. Som hun selv sier: «Jeg vurderer å ansette noen bare for å lede teamet mitt.» Men nå er alt rolig; i går tok vi ned tipien og tok en siste sjekk av gjerdene for å forsikre oss om at de tåler vinteren.

Det var jammen på tide, for snøen overrasket oss i morges, akkurat da vi trodde vi skulle ta turen til Bozeman, den største byen i området. Vi velger heller å bli i vår "Bunkhouse" enn å risikere å skli av veien, slik jeg har opplevd i de kanadiske Rocky Mountains. Leiebilen min kan på ingen måte måle seg med de store firehjulstrekkerne her, så det gjelder å være forsiktig!

Mary jobbet tidligere i IT-bransjen, og var heldig nok til å selge selskapet sitt i 1998, rett før aksjemarkedet krasjet. Hun hadde teft nok til å reorganisere livet sitt i tide. Uten å nøle investerte hun alt i denne ranchen i Sør-Montana og begynte å jobbe beinhardt.

Venner og naboer støtter hverandre og inviterer hverandre på besøk, slik som i går da vi feiret Marys bursdag. Vi var med på feiringen, og jeg ble nok en gang slått av hvor utrolig god maten var! Det ble en veldig koselig kveld, omgitt av sjarmerende og gjestfrie mennesker. Varmen fra peisen, en liten aperitiff, pianospill og noen flasker god vin fikk oss raskt til å glemme den iskalde vinden som ulte utenfor.

I to år har Mary ofret kropp og sjel for ranchen sin. Til tross for all innsatsen var hun nær ved å miste alt i fjor, da en enorm skogbrann stanset bare en drøy kilometer unna. Vinden snudde i grevens tid og presset flammene bort. Sporene i landskapet er fortsatt godt synlige, og det går kaldt nedover ryggen når man ser dem...

Hun bor alene med sønnen Lee, midt i dette enorme landskapet med utsikt mot fjellene i Yellowstone nasjonalpark. Hun er ny i Det store vesten, men som rytter fra barnsben av har Mary alltid hatt en stor lidenskap for hester.

Med pågangsmotet til en ekte pioner klager Mary aldri. Sønnen Lee er også tøff; selv om han bare er 10 år gammel, har han allerede holdningen til en fremtidig leder som vet å ta ansvar. Han lytter mye, snakker lite, men utstråler den rolige styrken som kjennetegner folk her.

Ranchen tilbyr all mulig komfort, og området er nesten som en liten landsby i seg selv. Isolert fra omverdenen består Rocking Tree Ranch av en vakker hovedbygning i tre, en stor innhegning hvor noen av hestene (inkludert en nervøs vallak) deler en enorm høyball, tre gjestehytter i country-stil, Marys private hus, og selve gjestehuset. Sistnevnte har et toppmoderne kjøkken, alt i rustfritt stål, dimensjonert for å servere rundt femti personer.

Det finnes også en låve hvor landbruksmaskiner og gamle biler står parkert – kjøretøy som utelukkende brukes til å kjøre rundt på eiendommen, for eksempel for å sjekke gjerder eller lete etter en bortkommen kalv. Nede ved elven står tipien ved siden av en enorm grill, perfekt for å tilberede 350-grams biffer sammen med store poteter bakt i aluminiumsfolie.

I går kveld spiste vi middag på «Grand Hotel» i Big Timber. Det er en bygning i 1930-talls arkitektur med omtrent ti rom, en bar og en enorm restaurant hvor de serverer noen av de beste vinene fra California: Merlot, Cabernet Sauvignon og Syrah.

Det hviler en uforanderlig atmosfære over dette store hotellet og baren, som tatt rett ut av gullrushet. Borte ved bardisken drikker folk øl og ler høyt, mens gjestene i den store restaurantdelen nyter vin og fører dempede samtaler... Jeg misunner nesten de i baren, der er det langt mer liv.

Vi spiste sammen med Marys foreldre, som bor på østkysten i Pennsylvania, nær Pittsburgh. De kommer to ganger i året for å besøke datteren og barnebarnet (en tur på nesten 5000 kilometer som de to 70-åringene kjører på fire dager og tre netter).

I sentrum av byen finner vi hovedgaten hvor det meste skjer. Her står bilene parkert på rekke og rad utenfor handelskammeret, biblioteket, den kinesiske restauranten, den gamle bensinstasjonen og jernvarehandelen – hvor man finner absolutt alt man trenger for å drive en ranch.

Den store butikken «Little Timber Quilts» ser ut akkurat slik den gjorde i gamle dager: høyt under taket, en stor disk, og en stige som glir langs trehyllene hvor stoffer i alle farger og størrelser ligger stablet. Dette er lappeteppenes (patchwork) rike. Her samles de lokale damene flere ganger i uken for å dele ferdigheter og sy sammen. De inviterte oss inn på kaffe og kake, ettersom butikken feiret sitt toårsjubileum.

Så har vi motellet «Lazy J», hvor Robert Redford spilte inn scener til filmen *Hestehviskeren*. Aneta er helt betatt; hun elsker Robert, hans blå øyne og det blonde håret.

Til slutt la vi merke til en liten frisørsalong som lå litt for seg selv, i en liten trehytte på en tom tomt, et stykke unna de andre butikkene. Det er nok her cowboyene stikker innom for å klippe de ville mankene sine før de trekker seg tilbake til de uendelige slettene. Vi så dem komme inn i butikkene med en voldsom energi – en direkte og spontan fysisk styrke. De er ekte mannfolk som minner meg sterkt om gullgraverne jeg jobbet med i skogene i Nord-California (Redwood Forest).

Rocking Tree Ranch, Big Timber, Montana, USA - Kart