Karpniki En flukt mellom skoger og innsjøer

Mellom Poznan og Østersjøen, et sted midt i furuskogene ved bredden av en innsjø, ligger en vakker hytte omgitt av noen gårdsbygninger. Velkommen til "Karpniki" hos herr og fru Sloniewscy.

Fru Barbara Sloniewska er tidligere lærer i miljøvern ved den tekniske videregående skolen i Gniezno. Hun er stilig og kultivert, svært oppmerksom på at alt skal gå som det skal, og alltid imøtekommende. I 1994 bestemte hun seg sammen med mannen sin for å satse på agroturisme ved å bygge en vakker hytte som kan romme ti personer med full pensjon. Her serveres produkter fra regionen eller fra hennes egen hage, som ligger rett overfor rommet vårt.

De fleste av hennes gjester er polske og kommer for å fiske, plukke sopp, gå turer eller bare for å lade batteriene. Måltidene inntas rundt langbordet i en uformell atmosfære. Dekorasjonen er beskjeden og kontakten er direkte, som om vi var venner og ikke kunder.

Jeg har litt problemer med å delta i samtalene fordi min polsk er begrenset til noen vanlige ord som "dziekuje, dzien dobry, do widzenia, dobranoc, jak sie panienka czuje" og til slutt "smacznego". Agnieszka, som snakker nesten perfekt fransk med en liten slavisk aksent, oversetter av og til noen setninger for at jeg skal få en idé om samtalen. Men gud, hvor komplisert polsk er for en belgo-franko-greker!

Vertinnens 65 år hindrer henne ikke i å ha store fremtidsplaner for sitt "dom goscinny" (gjestehus); utvidelse av spisesalen, nye rom, innredning av fine stallplasser for hestene, osv. Hun nevner at gjestehuset hennes er litt dyrt for regionen; prisene virker imidlertid svært rimelige med tanke på de rikelige måltidene og de vakre omgivelsene. De tyske naboene, som har en mye høyere kjøpekraft, kommer ofte i helgene. De betaler alltid kontant, men snakker ikke noe mer polsk enn jeg gjør.

I bytte for oppholdet vårt her, kommer datteren hennes og mannen hennes på besøk til oss neste år. I mellomtiden kan jeg, takket være min bærbare datamaskin, vise henne bilder av L'Etoile og områdene rundt. Frankrike, som virket ganske fjernt for bare noen år siden, føles nå nærmere og mer tiltalende. Landets inntreden i EU gjør at vi føler oss nærmere hverandre, ettersom vi nå er en del av det samme fellesskapet.

Himmelen er blått, akkurat som hver gang jeg har vært i Polen. Vinden blåser og er kald, til og med isende; kommer den helt fra Sibir? Naturen er fortsatt uberørt her, innsjøene kryr av fisk og det hersker en stillhet i skogene som gir lyst på en lang ettermiddagslur. I disse enorme skogene av furu og bjørk har mer enn én soppsanker gått seg vill. Dette er et område med 60 000 kvadratkilometer skog, med bare noen få stier for tømmerhoggerne og de isolerte innbyggerne som bor på steder som "Karpniki". Herr Bogdan Sloniewski kom forresten for å hente oss i den lille landsbyen Kwiejce. Så, via en grusvei uten skilt, nådde vi deres fredelige tilfluktssted.

I morgen må jeg forresten stå opp tidlig for å følge med to fiskere som har kommet fra Gliwice i sør. De drar hit hvert år og har sine faste rutiner. Det er forretningsmenn som ser ut til å være velstående, og som her finner tilbake til sine røtter og noen intime øyeblikk med sine damer.

Metallbåten er ikke lett å styre. Strømmen som presser mot den lille, åpne slusen og en lang betongmur som eneste fremdrift, sliter ut vår byfisker som strever med å komme ut på innsjøen. Fiske har aldri vært min store lidenskap, men jeg innser at her, i så godt selskap og på en solfylt høstdag, finner jeg stor glede i å bli dratt inn i deres lille paradis.

Duene kurrer, hundene er rolige og hestene beiter fredelig i innhegningen. Polen ser ut til å hvile etter de lange, vanskelige årene i landets historie. Den lille butikken i landsbyen er fortsatt et vitnesbyrd om den kommunistiske tiden, da man sto i lange køer for til slutt å dele to bananer og brød av dårlig kvalitet. Ja, i dag kan man puste i Polen! Det sier Agnieszka, som tross alt bare er 26 år. Man kan se fremover og tenke lenger enn bare dagen i dag, da man tidligere i beste fall kunne håpe på å klare seg til i morgen...

Det er andre gang jeg besøker dette vakre landet, og jeg trives utrolig godt. Folk er gjestfrie og spontane, og de er fulle av energi! Det europeiske fellesskapet ble utvilsomt rikere 1. mai 2004!

Karpniki, Gjesterom og bord, Barbara & Bogdan Sloniewscy, Kwiejce 35, Chelst - Kart