    
|
Vandrerhjem Siroua På veien til Høye Atlas
|
    
|
Fra taxi til taxi, reiser jeg til Taliouine fra Zagora via Agdz, Ouarzazate, Taznakht på veien til Agadir. Denne transportmåten er veldig effektiv og rimelig. Det er bare å finne seg en plass foran for ikke å bli bilsyk i svingene når vi er i fjellet (spesielt i Peugeot 504 stasjonsvogn). Mellom Taznakht var vi 12, altså 4 per benk. Jeg satt foran med sjåføren som holder rattet, hans nabo som skifter gir, og berbermusikk som strømmer fra gamle kassettspillere som holder oss tålmodige. Uansett, selv om det er mange bilulykker i Marokko, er vi alle i Allahs hender. Så la oss fortsette, livet går videre...
Ankommet tilfeldigvis til Taznakht på markedsdagen, blir jeg straks dyttet inn i en atmosfære verdig de beste filmene eller de beste Tintin-historiene. En halvtime ventetid på min neste taxi (til den fylles), godt å puste litt og spesielt å nyte en deilig tagine til 20 dirham på terrassen til en liten kafé midt i souken blant teppelseselgere.
Endelig Taliouine, Vandrerhjem Siroua ligger i en liten gate til venstre på hovedveien. Jeg går gjennom den store glassdøren og her er jeg nedsenket i mitt annet møte med Mohammed Gheris, eieren, og hans to venner Monssef, kunstneren, og Hamid, filosofen. Alle tre sitter komfortabelt i denne store restauranten og diskuterer verden over en kopp te og småkaker. Tre personligheter som jeg har hatt mye glede av å dele måltider, turer og besøk med. Jeg var litt som d'Artagnan som slutter seg til de tre musketerene.
Mohammed, som de kaller "Med", er både vertshuseier og universitetsprofessor i Marrakech. Han bor i storbyen med sin kone Samia og deres to barn. Han har en moderne og åpen visjon for Marokko. Jeg ser ham godt som en uavhengig journalist, han har likheter med min far: nysgjerrig, uten fordommer, integritet og litt naiv. Jeg satte virkelig pris på invitasjonen hans!
Monssef er en ekte karakter! Kunstner og intellektuell, han tar oss med inn i en litt surrealistisk verdensvisjon. Godt selskap, han vil følge oss noen dager på reisen vår. Hamid, derimot, sier ikke mye, eldre han utstråler en viss ro som om han gir plass til de yngre... Turen med oss er nok for ham, og han har tross alt så mange venner i Marrakech, han som har vært resepsjonist på et stort hotell i Ouarzazate.
Til tross for tørken, er dalene rundt Taliouine veldig grønne og livet i de små landsbyene er veldig aktivt. Alltid mange barn som leker og kvinner som arbeider; deres smil og vennlighet berører meg ved hver møte. Noen menn som sitter på en kaféterasse inviterer meg til å dele deres couscous.
Vi følger de små jordveiene, fra landsby til landsby ved å krysse elven på vadestedet. Der, tre kvinner vasker klærne sine, og en mann passerer med sin muldyr. Etter pikniken, i skyggen av blomstrende mandeltrær på en terrasse med utsikt over dalen, tar Mohammed oss med til en veldig koselig liten synagoge og en gammel forlatt kasbah som bare venter på å bli restaurert, og prosjektene er allerede i gang...
På vei til Marrakech stopper vi ved Taznakht hos en venn som er antikvitetshandler. Inngangen til huset hans er skjult bak et stort teppe som henger; et magisk sted hvor bare venner av venner drikker te. Veldig stolt av sin siste oppdagelse, viser antikvitetshandleren oss en berberdjellaba fra 1800-tallet som er verdt en liten formue. Her er gjestfriheten ekte, "kunstig turisme" har ikke forurenset forholdet mellom mennesker.
Noen kilometer etter Ouarzazate, er det en liten vei til høyre som fører oss til Ait Ben Haddou, en veldig imponerende kasbah som dekker hele siden av bakken. Der kjenner Mohammed eieren av hotellet "La Kasbah" som ligger rett overfor og tilbyr en fantastisk utsikt over de historiske monumentene. En stor turistattraksjon, med små butikker i hovedgaten som selger suvenirer og antikviteter til turister fra hele verden. Abderrahmane Tebbou, eieren, inviterer meg til å bli de to siste dagene av oppholdet mitt i Marokko i hans romslige hotell. Veldig snill, men altfor opptatt, jeg får ikke muligheten til å se ham mye. Det blir to dager med hvile og transit mellom Afrika og Europa.
Før vi krysser de høye fjellene, tar vi en liten pause hos Ahmed & Catherine for te og småkaker. Dette fransk-marokkanske paret har åpnet et nydelig gjestgiveri på fjellsiden. Vi sitter komfortabelt på terrassen med en fantastisk utsikt over dalen. Interiøret er velpleid og veldig hyggelig, en liten koselig gårdsplass gir utsikt til rommene.
Mohammed Gheris har virkelig en sjel for gjestfrihet, og vi tilbringer sammen 4 fantastiske dager i Marrakech. Hele familien hans har hjertet på rett sted, og jeg har mye glede av å være i selskap med hver og en av dem. Saloua (søsteren til Mohammed) og Samia, som jeg traff på kjøkkenet, har bortskjemt oss med sine deilige retter og deres tilstedeværelse.
Faren til Mohammed og Saloua er en pensjonert oberst som kjenner godt til hele historien om Nord-Afrika. Vi begynner å diskutere Egypt og nasjonaliseringen i 1956 av Nasser. En viktig dato i min familie, for min bestefar mistet da hele sin formue på noen timer før han dro til Belgia. Han eide hotellet i Paris i Kairo; et stort prestisjehotell hvor intellektuelle og forretningsfolk pleide å møtes. En stemning fra trettiårene som man fortsatt kan føle når man spaserer i gatene i Kairo og Alexandria.
To gater videre bor en annen venn: Khalid, som vi vil besøke i Medina og de skjulte og mystiske stedene i Marrakech. Folkemengden her skremmer ikke storkene som hekker fredelig på toppene. Khalid forteller meg om sine 17 år i Canada og sin kommende avreise til Jakarta i Indonesia hvor hans kjæreste, en arkitekt, venter. Han er en ekstremt interessant fyr som vi har hatt spennende samtaler med!
Neste morgen gir Mohammed meg en avtale på Handelshøyskolen i Marrakech for å snakke med studentene om min visjon for virksomheten og "L'Etoile". En halvtime i hver av de to klassene ga meg muligheten til å gå inn i en annen verden og se hvor konsistent min mening er. Studentene er åpne og interesserte. Spørsmålene strømmer inn, og man kjenner umiddelbart deres motivasjon og energi for å åpne seg mot verden. Nok en gang har jeg hatt en veldig berikende opplevelse takket være min vert!
Vandrerhjem Siroua, Taliouine, Taroudant-provinsen, Marokko - Kart 
Gamle feriehuset med en hage ved bredden av Allier, L'Etoile Gjestehus ligger i La Bastide-Puylaurent mellom Lozère, Ardèche og Cévennes i de sørlige fjellene i Frankrike. På krysset av GR®7, GR®70 Stevenson-stien, GR®72, GR®700 Régordane-veien (St Gilles), GR®470 Kilder og Kløfter i Allier, GRP® Cévenol, Ardéchoise-fjellene, Margeride. Mange rundtur stier for fotturer og sykkelturer for en dag. Ideelt for en avslappende ferie og fotturer.
Copyright©etoile.fr