Flying L Ranch Bønder, jegere, hippier og gullgravere

Fra Prairie City tar det omtrent fire timer med bil å nå Columbia River og grensen mellom Oregon og Washington. Hwy 26 følger John Day River til Dayville, før Hwy 19 tar over og fortsetter til Condon.

Etter å ha passert "Service Creek", hvor Jana og Rich Zwicker bor og driver kafé, B&B, butikk og rafting-utleie under navnet "Service Creek Stage Stop", kommer jeg opp i høyden der de gigantiske vindmøllene står, før veien går nedover mot Wasco og Biggs.

Det er kaldt og friskt, og de majestetiske maskinene som produserer strøm går for fullt. Her er ikke elektrisitet dyrt; den finnes i overflod takket være demningene og grønn teknologi.

Etter å ha krysset elven ved The Dalles – som er én kilometer bred her og hele 16 kilometer bred der den møter Stillehavet – må jeg følge Hwy 14, som går gjennom Lyle, Bingen og deretter White Salmon. Dette er siste stopp i "den moderne sivilisasjon" før jeg kjører oppover på nordsiden via Hwy 141 mot Trout Lake, BZ Corner og Glenwood, og dykker ned i de fortsatt uberørte dalene.

Her møter jeg et lett kupert platå hvor den snødekte Mount Adams (12 276 fot, eller omtrent 4000 meter) reiser seg i horisonten som i et maleri. Gårder, rancher, bobiler og hytter ligger spredt her og der. To påfølgende skudd lyder og minner meg om at vi er midt i jaktsesongen. Amerikanerne elsker disse små kjøretøyene, som i Frankrike kalles "Quad" og her kalles "ATV". De gjør det enkelt å samle storfe eller dra på jakt langs alle mulige stier. Når snøen faller, blir de byttet ut med snøscootere.

Glenwood er en halvveis spøkelsesby; det finnes likevel to kafé/bar/restauranter, en bensinstasjon, en liten butikk, et postkontor som er verdt et besøk, og en liten skole som har akkurat nok elever. Noen store bartrær ("redwood" og "sequoia") rager over trehyttene, hvorav noen er ubebodde og forfalne. Vinteren er lang i Glenwood, snøen ligger i flere måneder, og som det indianske ordtaket sier: "Hvis den hvite mannen samler mye ved, blir vinteren veldig hard!"

Omtrent en mile (1,6 km) unna, på høyre side av veien, ligger "Flying L Ranch", et "Country-Inn Bed and Breakfast" drevet av Jeff Berend og Jacquie Perry.

De har holdt til her i seks år, og tar imot grupper med turgåere, par på jakt etter ro, samt bedriftsseminarer. De fleste gjestene kommer fra Portland, som ligger to timer unna med bil; det er få franskmenn, men noen japanere, australiere, engelskmenn og kanadiere.

Ranchen strekker seg over 80 dekar og har totalt ni trehytter, inkludert hovedhuset med peisestue og et gammelt piano. Dette pianoet har en resonans og et anslag som passer perfekt til min musikksjanger – en lyd som gir meg stor glede når jeg spiller igjen og igjen.

Stuen er romslig og komfortabel, og de store vinduene gir utsikt mot Mount Adams, og over hundene som ligger og later seg i solen på engen.

Etter frokost (appelsinjuice, nøttebrød, fruktsalat, lettstekte nypoteter, eggerøre og kaffe), tar Jeff meg med for å hogge ved i skogen med den store traktoren sin og hunden Bill.

Jeff kommer på besøk til La Bastide-Puylaurent i mai neste år, og ønsker å lære noen franske ord. Det er ikke så lett, det høres ut som om han har en varm potet i munnen, spesielt når han skal uttale bokstaven "r"... Vel, "sitt" til hunden, "jeg snakker ikke fransk", "bra" eller "godt"? Selv vet jeg knapt forskjellen; fransk er virkelig et komplisert språk. Men Jeff gir seg ikke, han ønsker å gi Frankrike et godt inntrykk av Amerika.

I hver hytte er det en vedovn, og på hvert rom står en liten elektrisk radiator som er både stillegående og svært effektiv. All veden kommer fra deres egen eiendom, men det er et langsomt og tungt arbeid: hogge, kviste, kløyve, samle inn, lagre og tørke... Man bør kanskje ikke regne på timeprisen. Men det er et veldig behagelig sted, og man tilbringer gjerne hele dagen utendørs.

Jacquie har nettopp kommet tilbake fra Mexico, der hun har tilbrakt en uke for å koble av fra en travel hverdag. Hun er i toppform og full av nye ideer. Hennes spesialitet er bedriftsgrupper som ønsker å samles til seminar. Hun kjenner mange i Portland og omegn. Hun er en svært interessant kvinne, har hjertet på rett plass, og tar meg imot som om jeg var en del av familien. Hun har det gode overblikket som kjennetegner dyktige vertshuseiere. Jeg er spent på hva hun vil synes om L'Etoile i mai neste år.

For å handle må man kjøre ned til Columbia River og White Salmon på Washington-siden, eller til Hood River på sørsiden. I Oregon fyller de bensinen for deg, mens du i Washington må fylle selv. Hood River er større enn White Salmon og Bingen til sammen. Det er dit vi drar, over en bompengebelagt hengebro (75 cent, eller 65 cent hvis du kjøper billett på forhånd).

Her finnes alt for bønder, ranchere, jegere, hippiesamfunn og gullgravere – hele dette mangfoldige mikrosamfunnet som bor i de enorme skogene, dalene eller langs de mange "creeks" (bekkene). Klientellets utseende vitner om dette: lange skjegg, slitte sko, og store pickuper, gulnet av støvet fra grusveiene, med lykkelige hunder bakpå lasteplanet sammen med varene.

Amerikanerne fra hippiegenerasjonen er nå i femtiårene, men har fremdeles beholdt litt av denne "Neil Young"-stilen. De reiser ikke like mye som før, men møtes på tvers av ulike bakgrunner, og inviterer hverandre på te eller middag. En dyrker kanskje druer, mens en annen lager vin eller en aperitiff. Vi diskuterer regjeringens nåværende politikk, men også den nyeste oppskriften på Elisabeths utmerkede clafoutis.

Og hva mener vår franske venn om den amerikanske posisjonen? Svar: "Not much idea...". Kanskje diplomatiet ikke lenger er forbeholdt "diplomater med diplom". Utvekslinger mellom vertshuseiere er en flott måte å dele ideer på, lære å sette pris på hverandre, og kanskje skape flere partnerskap mellom mennesker.

Flying L Ranch i Glenwood, Trout Lake, Mt Adams, Washington, USA - Kart