Hotell Zagour Ved portene til Sahara

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 1 Den lille flyplassen i Ouarzazate minner meg om den i Tucson i Arizona; omkranset av store semi-ørken sletter og en perfekt blå himmel. Noen skritt på rullebanen, og her er jeg i selskap med Mohammed, sønnen til eieren, og Lhoucine, den kommersielle direktøren for hotel Zagour. Jeg blir mottatt som om jeg var ambassadør for gjestgiverier i Frankrike.

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 2 Når jeg setter meg inn i den "gule taxis" Mercedes fra 70-tallet, lærer Lhoucine meg at vi er 160 km fra Zagora; det vil si 320 km for å hente meg på flyplassen! En liten kaffe i sentrum av Ouarzazate på en solfylt terrasse, et raskt besøk til et filmsett utendørs, og så er det klart for de svingete veiene i steinørkenen. En unik rute, burde jeg si, spesielt siden den slutter i en blindvei etter Zagora hvor Sahara-ørkenen begynner. Fortsettelsen kan gjøres på 52 dager på kamelrygg til Timbuktu i Mali. Vi krysser palmer, ørkener og landsbyer med høy hastighet til tross for den trange veien. Et horn, og vi passerer.

Hotel Zagour ligger på den andre siden av Zagora, på skråningen av åsen. Utsikt over palmer og solnedgang. Tre vakre terrasser, 18 rom, en flott svømmebasseng og en stor restaurant dekorert i tradisjonell stil. Elleve personer jobber her; resepsjonisten, nattevakten, Lhoucine, den kommersielle direktøren, servitøren, husmødrene, Fatima, kokken med sitt strålende smil, og hennes assistent, regnskapsføreren og organisereren av turene.

Mr. Benlhou inviterer oss hjem til middag servert i et stort rom reservert for gjester. Mr. Benlhou er en veldig åpen person, diskusjonen går livlig og denne kvelden er preget av et ekte utveksling. Eieren er en forretningsmann som bare kan lykkes. Hans personlighet, utstråling og ro har merket oppholdet mitt på hotel Zagour. Det som slår meg, er den varme atmosfæren på kjøkkenet, som helt klart er takket være Fatima, sammenlignet med restauranten og salongen hvor vi spiste den deilige couscous.

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 3 I gatene er det også en ekte atmosfære. Alle holder på med sine sysler uten stress og med en viss harmoni. En stor, rett og lang gate med en enorm, befestet port ved inngangen. Zagora fremstår som et viktig stoppested før Sahara-ørkenen. Den siste palmer, siste forsyning og siste internettforbindelse. På tur til souken, hvor som i de små markedene i Sør-Frankrike, møtes innbyggerne mer for å prate enn for å handle. Vi møter "Pacha" (borgermester i byen) med sine medarbeidere foran rådhuset.

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 4 Byen ser ut til å være klar til å tilby alle administrative fasiliteter og andre tjenester for at alt skal skje raskt og bra. Zagora har siden 10 år opplevd en eksplosjon i tomteprisene, spesielt i palmer. Deres hovedfordel er ørkenen rett ved døren, garantert sol og turer med berberne og deres kameler. Allerede foreslår Lhoucine en tur i noen dager med camping for å oppdage magien i de store ørkenområdene.

Tilbake på hotellet, blir en mustasjete herre presentert for meg av mine verter. Han tar frem boka si og viser stolt frem presseartikler og andre bilder på sine prestasjoner som populær animatør. Han stikker seg med spiker, strikkepinner, og til slutt heves han av en traktor som henger fra kroker grundig stukket inn i kjøttet hans.

Showet hans vil finne sted neste dag på idrettsplassen i kommunen. Vi er 5 som blir med i Lhoucines store Mercedes, musikken spiller høyt (Samira Said & Cheb Mami). En hylende folkemengde venter på oss som om vi var viktige personligheter. Det er ikke en turist her, det er virkelig et show for lokalbefolkningen. Kanskje publikum tror jeg er promotoren for showet, for vår artistfakir insisterer på presentasjoner til byens notabiliteter som sitter i første rad.

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 5 Jeg føler da 2000 eller 3000 beundrende blikk rettet mot meg, og alle disse fattige menneskene har betalt for sine plasser, men ikke jeg... Kongens portretter, flaggene, samt politiet er veldig til stede. Merkelig nok, er politiet sterk til stede rundt alle familiene med sine mange livlige barn.

Vi drar litt sent om morgenen med Lhoucine, Mohammed kamelen og to kameler, vi forlater den lille byen Zagora for ørkenen og de siste fjellbarrierene før vi kommer til M'hamid og Sahara for 4 dager med vandring, omtrent 20 km per dag under en kraftig sol og en alltid blå himmel.

Mohammed er en 22 år gammel, smart berber; veldig profesjonell, han er guiden, kokken, kamelholderen, den som setter tempoet for vandringen, og den som lar oss oppleve en annen måte å leve og oppdage ørkenen og dens palmer. Sunn og velsmakende mat ledsaget av te under det berber telte eller i skyggen av et akasietre, et palmetre eller en gammel leirvegg.

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 6 Å lage mat under et telt krever smidighet og organisering; alt er innen rekkevidde i små poser, han setter seg ned, og alt virker enkelt. Jeg ser meg selv i kjøkkenet mitt på L'Etoile, og jeg føler at jeg representerer korsfarerne med sine store tunge sverd og sine hester som galopperer bortover. Her er alt mer fleksibelt; man tilpasser seg livet mer enn man styrer det.

Vi møter på den andre dagen en gruppe på 3 kamelholdere og 7 franskmenn som setter opp sitt leir i sanddynene. Turistsko, typiske tursbukser (som omformes til shorts), rikelig med solkrem; vi er langt fra våre kamelholdere som noen ganger oppholder seg mer enn en måned i ørkenen, vandrende i sine gamle Nike-sko eller bare sandaler laget av gammelt lær.

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 7 Allerede neste dag, dukker de første blemmer opp hos mine landsmenn; selv føler jeg en lett stramhet på toppen av venstre fot den tredje dagen; men generelt går alt bra og jeg nyter denne unike opplevelsen, vennskapet med min venn Lhoucine, selskapet til Mohammed og de livlige diskusjonene om kvelden med franskmennene. Lhoucine er en veldig åpen person, klarsynt, litt revolusjonær som mange marokkanere. Man kan diskutere alt med ham, han vet å le høyt og er en utmerket vandrer. Både han og jeg var overhodet ikke utstyrt for vandring; kledd for byen, vi bekymret oss ikke, og alt gikk bra.

Midt i en stor ørken slett, begynner Lhucines mobiltelefon å ringe.... det er hans kone som er i Vesoul eller Luxeuil, jeg husker ikke. Fra den andre generasjonen klarer hun ikke å venne seg til det grå og kalde klimaet i området, og jeg forestiller meg at det å ha direkte kontakt med mannen sin midt i ørkenen må varme hjertet hennes! Samtalen varer nesten en time, alt på fransk med av og til noen arabiske ord (sannsynligvis de romantiske ordene...).
Plutselig gir Lhucine meg telefonen mens vi går mot det uendelige; hallo?! "Det ser ut til at du har et hotell i Sør-Frankrike? Har du utvekslinger med hotel Zagour? Fantastisk! Vi kommer for å besøke deg!" Marokkanere er åpne og trenger vennskap og anerkjennelse. De går raskt fremover til tross for de få ressursene de får og det autoritære styret.

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 8 Til slutt, etter tre dager med vandring i følge med de franske vandrerne, skiller vi lag midt i ingenting som i Lawrence av Arabia; de går rett mot en vannbrønn i horisonten, og vi til venstre langs en liten fjellkjede til enden. For å komme dit må vi kjempe mot vinden og gå mye raskere enn med den andre gruppen. Det blir alvorlig, og ingen av oss tre snakker lenger. Mohammed trekker kamelene i et frenetisk tempo, Lhucine er et annet sted i tankene sine (kanskje i Vesoul?!) og jeg prøver å unngå å vrikke ankelen i denne steinete ørkenen. Denne stemningen liker jeg, jeg er i mitt element, og jeg føler at mine kolleger også gjør det.

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 9 Pikniken inntas i beskjedenhet i skyggen av et lite ensomt tre; en tomat, et eple og to mandariner. Vi får alle tre et lite fall i energien, og innhyllet i hver vår dyne, faller vi inn i en dyp søvn. Mohammed derimot, ligger i solen beskyttet mot vinden bak en liten sanddyne. Vinden blåser sterkere, og kamelen som står ved min side blir litt nervøs før den slapper av og legger seg ned, bare femti centimeter fra meg... Stopp!!!

Mohammed har ikke sluppet kamelene, og veldig snart er vår lille karavane på farten igjen mot horisonten, hvor vi på slutten av denne lange fjellkjeden til venstre, vil komme til den ultimate veien før den store Sahara-ørkenen. Der venter en annen kamelholder som har vært i ørkenen i en og en halv måned og har fått en fantastisk fangst!

Det er uten tvil i slike møter at alt blir sagt og alt blir uttrykt etter lange dager med ensomhet.

Hotel Zagour, Zagora, Draa-dalen, Marokko Kart

Utveksling med hotel Zagour, Draa-dalen, Zagora, Marokko 10

Gamle feriehuset med en hage ved bredden av Allier, L'Etoile Gjestehus ligger i La Bastide-Puylaurent mellom Lozère, Ardèche og Cévennes i de sørlige fjellene i Frankrike. På krysset av GR®7, GR®70 Stevenson-stien, GR®72, GR®700 Régordane-veien (St Gilles), GR®470 Kilder og Kløfter i Allier, GRP® Cévenol, Ardéchoise-fjellene, Margeride. Mange rundtur stier for fotturer og sykkelturer for en dag. Ideelt for en avslappende ferie og fotturer.