Familietur på Cévenol-stien

Familien Magis Det var i den andre halvparten av august at vi bestemte oss for å dra på familietur, med våre to barn på 17 og 14 år, for å "gjøre" Cévenol. Ideén om å reise med ryggsekk, gå fra hytte til hytte, fanget oss med en gang. For oss var det en første gang. Ideen ble initiert av en venn som er vandrer, som, mens han fortalte om sine turer, fikk vann i munnen på oss.

L’Etoile Maison d'hôtes Men hvor skal vi dra? Det var det første problemet som virket vanskelig å løse, ettersom kravene var betydelige: en vandring gjennom et land som ikke var for flatt eller for fjellrikt, hvor vi hadde en god sjanse for fint vær uten å bli for varme; idéen om en sløyfe appellerte mer til oss enn en lang rett linje, og i tillegg hadde vi ikke lyst til å gå langs veier, selv ikke landlige. Valget falt raskt på Cévenol, en storstilt vandresti (GRP), som for oss presenterte DEN gode kompromiss: daglige turer på rundt 15 km på merkede stier, i en natur som fortsatt er intakt og bevart.

Valgt utgangspunkt: La Bastide-Puylaurent hvor vi bor på L’Etoile Maison d'hôtes, og hvor Philippe, både eier og dirigent (han gjør alt!), tar imot deg som om han har kjent deg alltid. En enkel, men kvalitetsmessig innkvartering, rikelige måltider hvor ingenting mangler, en atmosfære som hjemme, en uovertruffen varme.

Her begynner det! Oppvarmingstur på 8 km. Avreise i eget tempo mot Saint Laurent les Bains via klosteret Notre-Dame des Neiges. Mild stigning over nesten 6 km i lett kupert landskap, deretter en ganske bratt nedstigning til Saint-Laurent-les-Bains over 2 km, forbi et gammelt utkikkstårn. Innkvartering i gîte "Le Chat Bleu", vi blir der bare én natt.

De seriøse tingene begynner. Retning Montselgues. Terrenget er svært kupert, og det er overraskende å se hvor mye vegetasjonen endrer seg avhengig av høyden og terrengets orientering: kastanjetrær etterfølges av store myrområder med en fantastisk dyp lilla farge. Deretter en rolig landsbylandskap som tar oss ned gjennom de små landsbyene Laval-d’Aurelle og Ourlette. Lenger fremme, halvveis, en liten piknik ved bredden av det klare, kalde vannet fra en elv.

Det er på dette tidspunktet at det blir mer utfordrende, og stigningen som følger får deg til å angre på stoppet som garantert har forårsaket kjølingen av musklene dine, som må takle to betydelige høydeforskjeller som fører oss fra 700 til 1100 meters høyde. Vannet går raskt tomt, men heldigvis passerer vi Pradon hvor to unge mennesker på ferie gir oss forsyninger med stor vennlighet. Da vi ankommer Montselgues, en svært rolig landsby, blir vi hjertelig mottatt i gjestehuset hvor en rikelig middag venter på oss (som vi deler med et par fra Sauternais som faktisk følger samme rute som oss, og som vi vil møte igjen i neste etappe), samt en god reparerende natt.

En lang nedstigning tar oss til foten av landsbyen Thines, som ligger på sin klippe. Et stopp her er godt for oss, og gir oss mulighet til å fylle på med drikkevann ved fontenen (egentlig er det kranen ved kirkegården som gir så mye oksygenholdig vann at det er uklart). Deretter følger en ny stigning gjennom en skog av korkeik og duftende sjøfiner, som vil ta oss til nesten 900 meters høyde. Der tar vi en del av en gammel romersk vei for deretter å gå ned til Dépoudent hvor Herr Chat venter på oss, i hans gjestehus (sovesal).

Et uforglemmelig stopp. Et veldig "rustikt" sted med en terrasse under en pergola, med en fantastisk utsikt over Chassezac-dalen, og en "ekte" velkomst fra denne 70-åringen som har hjerte for å la deg smake på lokal mat som kylling med kastanjer, en salat av tomater direkte fra hans hage, hans kiwi eller andre plommer, en hjemmelaget vin…

Dagens program: nedstigning, en lang nedstigning med noen steder som er ganske bratte og steinete: ikke alltid lett å gå her, med risiko for å forstuet anklene på enkelte steder. Men vi passerer tross alt Saint-Jean-de-Pourcharesse, hvis kirke har fem klokker, hvorav fire uten klokker!

Da vi kom til Chambonas, hadde vi passert halvparten av vandringen vi ønsket å gjennomføre. Derfor velger vi å hvile en dag i denne lille landsbyen, dominert av sitt slott, hvor vi tilbringer to netter i gjestehuset "Les Sources" (Gîtes de France nr. 206), utstyrt med alle fasiliteter og et veldig behagelig svømmebasseng. Synd de ikke har en table d’hôtes, for de nærmeste butikkene er 2,5 km unna, i Les Vans...

Vi har gjort lurt i å hvile, for denne etappen er tøffere. Etter Les Vans stiger det mer enn 4 km med en høydeforskjell på 400 meter, opp til Brahic. Deretter går det nedover igjen: mindre enn 300 meter på 2,5 km, hvorav 150 meter på mindre enn 1 km. Der er den lille elven veldig fristende for en piknik... Tross alt har vi allerede gått nesten 9 km. Men som tidligere, er det vanskelig å starte på nytt, spesielt siden det er en bratt stigning: 250 meter høydeforskjell på litt mer enn 1 km. Det blir varmt. Så mye at vi begynner å bekymre oss for vannet, vi har bare en liter igjen (for fire personer, det er lite!).

Les Vans Heldigvis har det vanskeligste passert, og vi finner en fredelig nedstigning over to kilometer. Og her bekrefter unntaket regelen: mens vi aldri har hatt problemer med å få vann, og folk til og med noen ganger tilbyr oss spontant, når vi ankommer Safrenière spør vi et barn som leker i hagen sin, med et flott svømmebasseng foran en imponerende 4x4, om foreldrene hans er der, og om det er mulig å fylle våre flasker med kranvann. Forbauselse: moren hans forsikrer oss om at kranvannet er forurenset, at de ikke har nok flaskevann til å selge oss, selv ikke ett, og at det beste ville være å dra tilbake til Les Vans for å kjøpe vann! Men selvfølgelig, min gode dame, det er der vi kommer fra, vi skal dra tilbake...

Gare de Génolhac Vi fortsetter selvfølgelig vår vei, som vil ende med en vakker oppstigning for å nå den sjarmerende gjestegården La Pauze, hvor vår vertinne, fru De Roo, venter på oss, en dynamisk kvinne som driver huset sitt med ekte dyktighet. Etter forespørsel viser det seg at kranvannet i regionen ikke var forurenset. Så vi glemmer trettheten vår (og Safrenière) ved svømmebassenget sammen med de to hundene i huset, mer enn vennlige. Om kvelden spiser vi ved table d’hôtes, som ærlig talt er verdt omveien!

Etter en frokost som står i stil med mottakelsen, tar vi "veien" på nytt. Fra det øyeblikket vi passerer muren til eiendommen, blir vi advart. Det er sporty! Det stiger og stiger igjen: på mindre enn 6 km går vi fra 420 til 880 m! Med ganske fysiske strekninger. Men innsatsen er verdt det, for fra toppen er observatoriet en sann glede. Man kan se Cévennes og Ardèche, til det uendelige, med slottet Aujac, et flott middelaldersk monument, nedenfor.

Når vi har passert dette fantastiske utsiktspunktet, er ikke vanskelighetene over ennå. Det er fortsatt ganske krevende, for vi skal ned til 320 meters høyde (560 meter høydeforskjell) på mindre enn 4 km for å finne oss selv ved bredden av Cèze. Stedet er vakkert nok til å stoppe en god stund og ha piknik, og deretter, med mindre du har reist veldig tidlig, må du sette turboen i gang for å rekke å ta toget.
Dessuten ville det være synd å ikke nyte landskapene som venter på deg på resten av ruten. Tross alt er vi på ferie, og det går et tog kl. 18:40 som vil ta deg trygt tilbake, gjennom et landskap som bare vandrere virkelig kan sette pris på til sin rette verdi. Familien Magis

Gamle feriehuset med en hage ved bredden av Allier, L'Etoile Gjestehus ligger i La Bastide-Puylaurent mellom Lozère, Ardèche og Cévennes i fjellene i Sør-Frankrike. På krysset av GR®7, GR®70 Stevenson-stien, GR®72, GR®700 Régordane-veien, GR®470 Kilder og Kløfter i Allier, GRP® Cévenol, Ardéchoise-fjellene, Margeride. Mange rundtur stier for fotturer og sykkelturer for en dag. Ideelt for en avslappende ferie og fotturer.