Kildene til Allier på Moure de la Gardille
|
|
Kildene til Allier på Moure de la Gardille |
|
Topp av Moure de la Gardille, som når 1503 m, ligger vest for La Bastide-Puylaurent. Det er et ekte paradis for turgåere, jegere og samlere fra alle kanter—et stort no man's land med storslått natur som dekker 10 000 hektar av den enorme skogen fra det tidligere klosteret Mercoire. Her er landskapet mykt, preget av en lang panoramakam som går langs GR7, den store turstien som forbinder Vosges med Pyreneene, og som er blant de mest berømte i Frankrike.
Fra toppen er utsikten spektakulær. I nord og øst kan du se Mézenc, Haute Ardèche og Charpal-sjøen. Mot sør strekker to parallelle fjellkjeder seg så langt øyet kan se: Goulet i forgrunnen og i bakgrunnen, ryggen til Mont Lozère som stenger horisonten. Vi er sittende på taket av Frankrike, ikke langt fra kildene til Allier, som renner mot Loire, og Chassezac, som munner ut i Rhône. På skråningene av Goulet-massivet finner vi også kildene til Lot, som skal gå til Garonne.Bare for dette panoramaet er klatringen verdt det (bare i fint vær!).
Men i dag er vårt mål litt annerledes: vi leter etter kilden til Allier. Vi vil oppdage denne første vannstrømmen og drikke den, akkurat som man drikker fra Loire mens man spruter seg med klart vann fra et "bachat" i stallen til Gerbier. Tre hundre meter høyere opp, når vi ryggsiden som vil ta oss til toppen av Moure de la Gardille. Den naturskjønne skjønnheten tar pusten fra oss, og på veien møter vi omtrent tretti turgåere, ledsaget av tre pakkeender.
Ved foten av Moure, ved gaffelen, finner vi et beskjeden skilt av furu, gravert for hånd, som viser kilden 150 m "utenom ruten", på Chasseradès-siden. Vi fortsetter til fots, for fra første bakke smalner fjellet inn i en slags ravine, som dykker ned under den mørke baldakinen av bøkeskogen.
På et teppe av visne blader, med blikket på vakt, ser vi plutselig en liten vannstrøm som renner inn i en liten dam. Solen leker i vannet, og skaper glitrende refleksjoner gjennom det ruskete løvet som svaier i vinden—synet er slående: her er Allier, nettopp født.Men er dette virkelig kilden vi leter etter? På vår topoguide skal det være en vakker emaljeskilt her, som minnes eventyret til tre unge fra Langeac som, i 1992, gikk oppover Allier til kilden, på tolv dager.
Enten det er Loire, Nilen eller Mekong, har det alltid vært debatt om de eksakte kildene. Vi skulle gjerne unngått denne forvirringen, men her er det ingen spor av skiltet. Derimot, på stammen av en bøk, er det en malt inskripsjon i samme gule farge som merkene på stien som viser « ALLIR », med en avsluttende « R ». Stavefeil eller lokal dialekt? Mystikk. En kilometer lenger, kommer vi endelig til en liten betongdam, innviet i 1995 av ordføreren i Chasseradès: dette er det første anlegget på Allier. Skiltet er definitivt der.
Denne dagen avsluttes på en veldig positiv note, spesielt siden vi forlenger den i godt selskap. På terrassen møtte vi to turgåere som gikk Chemin de Stevenson (GR70) fra Monastier-sur-Gazeille til Saint-Jean-du-Gard. De snakker entusiastisk om gjestehuset L'Étoile i La Bastide-Puylaurent.
Eieren av stedet gjorde et sterkt inntrykk på dem: halvgresk, halvbelgisk, musiker, og eventyrer på sine fridager—en ekte karakter. Philippe Papadimitriou er en moderne cowboy, som skryter av å ha lest bare fem bøker i sitt liv. En "hands-on" mann, som sannsynligvis kunne informere oss om kilden.
Vi bestemmer oss for å stoppe hos ham på vei tilbake. Kjempen tar imot oss med sine klare og overraskede øyne: «Kilden til Allier? Kjenner jeg den? Nei. Men hvilken betydning har det?» Han har rett, godt sett av grekeren. Vannstrømmen under bøkene er mer enn nok for oss. Den "offisielle" kilden, den "ekte"? Det spiller ingen rolle. Solen skinner, Lozère er vakker, og livet er herlig.
***
Vannskillelinjen mellom Cévennes og Margeride krysser dette området, som ligger mellom to store vannoppfangingsområder: Rhône-Méditerranée-bassenget og Loire-Bretagne-bassenget. Som et resultat er det hydrographiske nettverket av kommunen veldig tett, med mange bekker og valater (et cévenol begrep for å beskrive en trang bekk), som Rieufrais-bekken eller Gouttes-bekken. På siden av Loire-Bretagne-bassenget går Allier inn i de samme navnede kløftene, før den møter Loire, mens afluentes fra sør renner mot Chassezac og avslutter sin reise i Ardèche, i Rhône-Méditerranée-bassenget. Denne rike vannforekomsten har gjort det mulig å bygge en demning i Puylaurent, men den representerer også en betydelig risiko, ettersom området regelmessig er utsatt for kraftige regn, noen ganger cévenolske episoder, som forårsaker oversvømmelser. Til slutt, la oss minne om at det er vest for La Bastide, nær Moure de la Gardille, på den tidligere kommunen Chasseradès, at Allier har sin kilde—det er her den første vannstrømmen til denne elven på 420 kilometer begynner.
Nøttesviner og bevere er blant artene som kan observeres langs Allier, en elv rik på biodiversitet. Fiskebestanden er spesielt variert, inkludert arter som ørret, skygge og gjedde.Imidlertid har tilstedeværelsen av mange demninger på Loire ført til nesten forsvinningen av Allier-laksen (Salmo salar). Flere faktorer er ansvarlige for dette: fraværet eller utilstrekkeligheten av fiske trapper, reduksjon av vannføringen, sedimentoppbygging i gyteområder, reduksjon av oppløst oksygen, økning av gjennomsnittstemperaturen, samt ulovlig fiske. Heldigvis har mange frivillige gjort en innsats i mange år for å forsøke å reintrodusere denne mytiske fisken, som er opprinnelsen til en tusenårig kulturtradisjon.
Siden slutten av 1990-tallet har det blitt iverksatt restaureringsprosjekter for å oppmuntre til retur av laksene til Allier. Disse initiativene inkluderer opprettelse av tiltak for å lette deres passasje, restaurering av habitater og forvaltning av akvatiske økosystemer.
Repopuleringsprogrammer har også blitt gjennomført for å øke laksestammen. Disse tiltakene gir resultater, og det har vært rapportert om laks som svømmer oppover elven de siste årene. Det må sies at situasjonen forblir skjør, og bevaring av deres habitat og levekår i Allier er avgjørende for å sikre overlevelsen til denne emblematiske arten.
Allier-laksen har den utmerkelsen av å ha den lengste migrasjonen i Vest-Europa. I 2018 krysset 389 laks passasjen i Vichy, mens gjennomsnittet for de fem foregående årene var 677. For å sikre levedyktigheten til arten i elven er det anslått at minst 2 000 voksne må krysse for å reprodusere seg.
I løpet av de siste tjue årene har passasjerekordene blitt registrert i 2003 og 2015, med omtrent 1 200 laks. Ifølge Allier-laksens beskyttelsesforening er de viktigste hindringene for migrasjonen demningen i Poutès i Haute-Loire, til tross for tiltak, terskelen eller demningen ved Lorrains i Nièvre (som er ment for å fylle den laterale kanalen til Loire), samt tilstedeværelsen av rovdyr som silure og cormoran, hvor en koloni har etablert seg nedstrøms Vichy.
GR470, også kalt stien til Gorges de l'Allier, er en fantastisk langdistansesti som følger Allier fra Brioude i Haute-Loire til Moure de la Gardille. Den omtrent 200 kilometer lange ruten krysser varierte landskap, imponerende kløfter, tette skoger og karakteristiske landsbyer.
Gamle feriehuset med en hage ved bredden av Allier, L'Etoile Gjestehus ligger i La Bastide-Puylaurent mellom Lozère, Ardèche og Cévennes i de sørlige fjellene i Frankrike. På krysset av GR®7, GR®70 Stevenson-stien, GR®72, GR®700 Régordane-veien, GR®470 Kilder og Kløfter i Allier, GRP® Cévenol, Ardéchoise-fjellene, Margeride. Mange rundtur stier for fotturer og sykkelturer for en dag. Ideelt for en avslappende ferie og fotturer.
Copyright©etoile.fr