Eric Poindron i La Bastide-Puylaurent langs GR70
|
|
Eric Poindron i La Bastide-Puylaurent langs GR70 |
|
Spiser du med oss
? Ørretfisken ble fanget i ettermiddag og suppen er hjemmelaget. I tillegg byr jeg på aperitiff... Det er eieren av L'Etoile Maison d'hôtes i La Bastide-Puylaurent - tusen og tjue-fire
meter høyt -, en vennlig gigant på omtrent trettifem år som sender invitasjonen før han viser rommet. To senger, et vaskerom og et gammelt bistrobord med treplate for kveldenes skriving.
Utsikt over Allier. Eselkua har fått sitt. Den skal sove i en låve, ved foten av elven, nær en gammel bro. Den ser ut til å sette pris på stedet. Her ser til og med endene ut til å være på ferie.
Kommer du langveisfra? - Etter Saint-Flour-de-Mercoire, har vi fulgt elven så nært som mulig, unngått Fouzillic og Fouzillac på grunn av været og Cheylard-l'Évêque for å komme før kvelden. I Luc var det rett fram, eller nesten. Vi ville opp til luken til klosteret Notre Dame des Neiges, men med eselkua var det komplisert... Ingen angrer. Ifølge vår vert, har vi tatt det riktige valget. Det er høyt og fortsatt langt, til tross for den klare natten, vi ville ha gått oss vill.
Man må kjenne det, det er villt der oppe. Og så er vertshuset bare åpent for tilbaketrekkende.
Belgisk øl til alle? Og så er vi i gang, belgisk øl til alle. Vi har slått oss ned foran peisen i den store salen som brukes både til restaurant og avslapning når to nye vandrere legger fra seg sekkene: Raoul, en Stéphanese, og Graeme, en engelskmann fra Bristol. Billy, labradoren til giteet, kommer endelig inn. Utenfor byene er det unødvendig med lange presentasjoner. Man viser ikke frem fargene, man heiser ingen flagg. Ryggsekkene er nok til å skape fellesskap.
Eieren kommer tilbake med armene fulle av tørket frukt. Tungenes knyting løses opp. Etter å ha gått, blir en fyr som spiser med deg, din venn. Spørsmål om ruten. Den eneste som må forklare, er eieren av giteet: - Jeg heter Philippe Papadimitriou, jeg er halv belgisk, halv gresk og resten av tiden lozérien. Før han bosatte seg i La Bastide-Puylaurent, festet seg til Lozère, har han vært i Australia, lett etter gull i California og krysset Frankrike til hest. Det var slik han oppdaget Lozère og falt for stedet. To hester, kjæresten hans med en hest og to hunder. Han bosatte seg og, seks måneder senere, startet han giteet.
Jeg elsker det, jeg har inntrykk av at jeg har en båt. Siden har jeg tatt et tak. Livet er verdifullt. Så forteller han den lille historien om huset sitt, tidligere et pensjonat som
det skal være, hotellet Ranc. Herr Ranc tok med seg kona og barna for å få frisk luft og skyndte seg for å møte sin elskerinne på Rivieraen. Philippe prøver å bevare pensjonatsiden,
selv for en natt. "Når man drar hjemmefra, skal man ha ett ønske, å komme tilbake så snart som mulig."
Han skyr ingen midler for å øke sin trofaste kundebase: utmerket mat, romslige rom, unik atmosfære. Uten å glemme den kalde humoren og en stor evne til lykke.
Philippe har den hellige ild, han nekter å gi opp, "selv om dette landet ikke er hans, nettopp fordi dette landet ikke er hans". Han klager over arbeidskraften som prøver å komme til Le Puy-en-Velay, Saint-Étienne eller Sør-Frankrike. Hva vil de gjøre mer, i Montpellier? Men han klandrer ingen, han vet at tjuefem år i Lozère kan gi lengsel etter noe annet og en endelig flukt. Han trives her.
Soppen lukter av hagen, kjøttet av ørreten er fast og de hjemmelagde pannekakene serveres i ubegrensede mengder. Den lille, elegante vinen fra Notre-Dame-des-Neiges akkompagnerer hele måltidet. Fruktvin og messevin,
alt går i samme rør. Hvis Stevenson hadde kjent L'Etoile Maison d'hôtes, er det ingen tvil om at han ville ha bodd der. Ved bordet deler alle sine anekdoter, sine uordnede inntrykk om stedene de har vært. Raoul, Stéphanese, forteller om sine bragder. Han har vært på Korsika denne sommeren. Graeme, den tynne engelskmannen, spesialist på tysk romantikk og Sturm und Drang, modererer Stevensons betydning på engelsk jord. Som om han angrer. - Travels with a donkey in the Cevennes, for oss, er en bok for barn, en bok for diktat. En sjarmerende tekst for å lære rettskrivning. Så viser han frem manualen sin, en liten rød bok, illustrert og med hjørner, som følger ham under vandringen. - Da jeg snakket om reisen min til vennene mine, ble de overrasket. Hos oss er Stevenson en forteller av vakre historier, en populær forfatter...
Fransk lærer i flere år i Languedoc, det er i Frankrike at Graeme oppdaget Reisen. Han angrer ikke på vandringen og ønsker å avslutte uten forsinkelse fordi for ham, i Saint-Jean-du-Gard, er det slutten på ferien. Han må dra tilbake til England om noen dager. Han hever glasset for de franske møtene.
Philippe benytter anledningen til å
ta med kaffe, pærebrandy og små belgiske småkaker med kanel. Han setter ned fatet og tar tak i gitaren sin... "Jeg har krysset verden og California, jeg har hatt hendene i
gjørmen for å finne gull, jeg er en gullgraver." Det er mens han synger Dylan, Neil Young, Eagles og sitt eget repertoar - som han ikke trenger å skamme seg over - at han fortsetter sin historie om den moderne cowboyen.
En vedkubbe i peisen og folkemusikkstemningen setter seg. These boots are made for walking... Raoul benytter anledningen til å overvåke sine begynnende blemmer. Kaffe, øl og Leonard Cohen. Sangene, det varmer. Etter den vakre stjernen, den vakre giteen L'Etoile. Når Graeme, engelskmannen, spør den belgo-greske om han har lest "Reise med et esel i Cévennes", smiler den andre: - Jeg har lest to bøker i mitt liv. Biblioteket mitt, det er hodet mitt. På veien i fjorten år. Arbeide på gårder, sove i låver og så Amerika. De er der, bøkene mine.
Munker i fjellet. Og jeg takker Gud for å være fri til å vandre, fri til å håpe, fri til å elske...
Utdrag fra "Belles étoiles" Med Stevenson i Cévennes, samling Gulliver, ledet av Michel Le Bris, Flammarion.
Gamle feriehuset med en hage ved bredden av Allier, L'Etoile Gjestehus ligger i La Bastide-Puylaurent mellom Lozère, Ardèche og Cévennes i de sørlige fjellene i Frankrike. På krysset av GR®7, GR®70 Stevenson-stien, GR®72, GR®700 Régordane-veien, GR®470 Kilder og Kløfter i Allier, GRP® Cévenol, Ardéchoise-fjellene, Margeride. Mange rundtur stier for fotturer og sykkelturer for en dag. Ideelt for en avslappende ferie og fotturer.
Copyright©etoile.fr