Fra L'Etoile sykler du mot sentrum av landsbyen og tar veien i retning Villefort frem til rundkjøringen i Pradillou. Sving til høyre og følg D906 i 800 m. Ta den gamle, nedlagte veien til venstre og følg den i 5,7 km. Du kommer da tilbake på D906, som du følger videre i 2,7 km. Ta deretter til venstre og følg denne lille veien i 11,2 km via Planchamp og helt til Pantostier. Sving til venstre inn på D151 og sykle opp igjen til La Bastide-Puylaurent via Les Baumes, Roujanel-demningen, Chalbos og Alzons.
Avstand: 41,5 km. Maksimal høyde: 1086 m. Minimum høyde: 396 m. Total stigning: 1321 m.
IGN-kart: La Bastide-Puylaurent (2738E). Largentière la Bastide-Puylaurent Vivarais Cévenol (2838OT).
Borne-dalen, som ligger i Mont Lozère-massivet, skiller seg ut med sine dype kløfter som er gravd ut av elven Borne. Kontrasten mellom de bratte granittklippene og den frodige vegetasjonen er slående. Elvenivået varierer mellom 550 og 305 meter over havet, mens selve platået strekker seg opp mot 1000 meters høyde. Dette granittmassivet har en spesiell historie: Det ble skilt fra Mont Lozère av Villefort-forkastningen, en massiv geologisk hendelse som inntraff for rundt 305 millioner år siden. Denne forkastningen, som strekker seg fra nord til sør, har skapt et unikt landskap preget av ulendt terreng og imponerende steinformasjoner.
Elven Borne utgjorde grensen mellom provinsene Vivarais og Gévaudan, sammen med elven Chassezac, som renner videre inn i Ardèche. Landsbyen Pied-de-Borne ble den 29. september 1964 opphøyet til status som kommunesenter etter sammenslåingen av kommunene Balmelles, Planchamp og Saint-Jean-Chazorne. Dette skjedde som en følge av den vannkraftutbyggingen som fant sted i Chassezac-vassdraget. De dype kløftene i Chassezac skjærer seg 4 kilometer inn i granitten mot nordvest, helt frem til La Garde-Guérin. Planchamp klamrer seg fast i åssiden over Chassezac, 9 kilometer nordøst for Villefort. Her finner man et lite, moderne slott som tilhørte Barrot-familien. Odilon Barrot var en fremtredende advokat og politiker under den andre republikk og det andre keiserdømme. På en av klippene troner Sainte-Madeleine-kapellet i et landskapsvernområde. Pied-de-Borne ligger vakkert til ved samløpet av tre elver: Altier, Borne og Chassezac. Det varierte jordsmonnet – bratt og steinete i dalsidene, og mer ensartet på Roure-platået – gir landskapet et fargerikt lappeteppe av ulike avlinger. De viktigste er kastanjer (den berømte "Sardoune" fra Borne er en utmerket kastanje) og kirsebær.
Byggingen av vanningskanaler og terrasser (kalt bancels), spesielt på 1700-tallet, vitner om et møysommelig jordbruk i området. Det varierte jordsmonnet gir grobunn for et fargerikt utvalg av avlinger, hvor kastanjen utvilsomt er den viktigste. Den velkjente "Sardoune" fra Borne er en særdeles velsmakende kastanje, som blant annet markedsføres av Fariborne, et produsentkooperativ som nylig åpnet et nytt produksjonsanlegg i kommunen.
Dette svært mangfoldige området huser gamle bøkeskoger, artsrike høyfjellsenger (megaforbier), klippelandskap, lyngheier med purgativginst og mange småbekker. Langs disse bekkene kan man observere en svært sjelden øyenstikker: Cordulegaster bidentata. Denne finnes bare i svært små antall i Ardèche, og er i stor grad begrenset til Ligne-dalen. Det lokale dyrelivet er generelt lite kartlagt. Når det gjelder flora og skogsmiljøer, som er bedre undersøkt, er det verdt å merke seg tilstedeværelsen av flere interessante naturtyper og sjeldne planter. Den øvre delen av Borne-dalen utgjør en helt spesiell økologisk enhet, mye takket være sitt svært bratte terreng og sitt rike fugleliv; her finner vi blant annet Bouquet-skogen.
Disse kløftene, preget av et svært ulendt terreng med mange klipper, er hjemsted for fugler som vandrefalk og hubro. Området fungerer også som vinterkvarter for alpejernspurv og murkryper, og kongeørnen hekker også her. Den høyre bredden, som holdes åpen av beitende husdyr, har et varmt mikroklima (hvor påskeliljene blomstrer allerede i februar). Den motsatte siden er derimot dekket av en såkalt klimaks-skog av bøk (dette betegner et økosystem som har nådd sitt teoretiske sluttstadium for naturlig utvikling, i perfekt balanse med jordsmonn, klima og alle andre komponenter, og som fornyer seg selv). Denne skogen skjuler subalpine botaniske skatter, med planter så bemerkelsesverdige som dvergjamne (Selaginella) og bærkonvall (Streptopus amplexifolius).
Den vanlige edelgranen vokser side om side med kastanjetrærne, som bærer frukt helt opp til 950 meters høyde. Vandrefalken, hubroen og murkryperen bryr seg lite om disse botaniske kontrastene, og lever uforstyrret på begge sider av dalen. Bekken Pratazanier, som renner svært dypt nede i en kløft, er svært interessant både for flora og fauna. En gammel bøkeskog huser her en forekomst av gullstjerne (Gagea lutea), mens området rundt Ron Corbier er svært populært blant fjellfuglene. Den geografiske plasseringen til den midtre delen av Borne-dalen, som strekker seg fra nord/nordøst mot sør/sørvest, gjør dette skogsområdet helt unikt. Den geologiske sammensetningen, som veksler mellom gneis og skifer, spiller også en viktig rolle. I fravær av edelgran, og til tross for at andre bartrær dekker de steinete skråningene, er det bøkeskogen som inntar de kaldeste skyggesidene, mens eikeskogen koloniserer de solfylte liene, og kastanjetrærne i stor grad holder seg nede i dalbunnene.