     |
41,5km sykkeltur til La Bastide-Puylaurent |
     |
Fra L'Etoile, gå mot sentrum av landsbyen og ta veien mot Villefort frem til rundkjøringen ved Pradillou. Sving til høyre og følg D906 i 800m. Ta den gamle forlatte veien til venstre i 5,7km . Finn D906 igjen som du følger i 2,7km . Ta til venstre og følg denne lille veien i 11,2km via Planchamp og til Pantostier. Ta til venstre på D151 og kjør opp til La Bastide-Puylaurent via Baumes, Roujanel-dammen, Chalbos og Alzons.
20,5km / 25km / 27,7km / 30km / 36km / 37km / 41,5km / 48,4km / 57,5km / 59,4km / 60km / 70km / 76,8km / 77km / 81km / 90km / 95,7km
Google Maps - Google Earth - GPX
Avstand: 41,5km . Maksimal høyde: 1086m. Minimum høyde: 396m. Kumulert høydeforskjell: 1321m.
IGN-kart: La Bastide-Puylaurent (2738E). Largentiére la Bastide-Puylaurent Vivarais Cévenol (2838OT).
Ligger i Mont Lozère-massivet, Borne-dalen skiller seg ut med sine dype kløfter, gravd ut av elven Borne. Kontrasten mellom de granittiske klippene og den frodige vegetasjonen er slående. Elvens nivå varierer mellom 550 m og 305 m over havet, mens platået hever seg til omtrent 1000 m over havet. Dette granittmassivet har en spesiell historie: det ble skilt fra Mont Lozère ved Villefort-feilen, en stor geologisk hendelse som dateres tilbake til -305 millioner år siden. Denne feilen, som går i nord-sør-retning, har skapt et unikt landskap, preget av ujevnt terreng og imponerende fjellformasjoner.
Borne skilte Vivarais fra Gévaudan med Chassezac, som renner mot Ardèche. Landsbyen Pied de Borne ble 29. september 1964 opphøyet til status som kommunehovedstad ved sammenslåing av kommunene Balmelles, Planchamp og Saint-Jean-Chazorne, som følge av den hydroelektriske utviklingen av Chassezac. De dype kløftene i Chassezac er gravd 4km inn i granitten mot nordvest frem til La Garde-Guérin. Planchamp ligger på siden av åsen over Chassezac, 9km nordøst for Villefort. Lite moderne slott til Barrot-familien. Odilon Barrot var en advokat og politiker under den andre republikken og det andre imperiet. På en klippe står kapellet Sainte-Madeleine i et vernet område. Pied de Borne ligger i krysset av tre vakre elver: Altier, Borne og Chassezac. Variasjonen i terrenget, bratt og steinete på fjellsidene, ensartet på Roure-platået, gir landskapet et fargerikt utvalg av avlinger, hvor de viktigste er kastanjer (den berømte "Sardoune" fra Borne er en deilig kastanje) og kirsebær.
Byggingen av irrigasjonskanaler, spesielt på 1700-tallet, og terrassedyktige (bancels) er bevis på dette. Variasjonen i terrenget, bratt og steinete på fjellsidene, ensartet på "Roure"-platået, gir landskapet et fargerikt utvalg av avlinger, hvor den viktigste er kastanjer. Den berømte "Sardoune" fra Borne er en deilig kastanje, spesielt markedsført av Fariborne, et kooperativ av produsenter som nettopp har åpnet et nytt produksjonsverksted i kommunen.
Dette svært varierte området omfatter gamle bøkeskoger, høyt grassende (megaforbier) fjellområder, steinete habitater, myrland med purgativ ginst og bekker. På disse sistnevnte observeres tilstedeværelsen av en sjelden libelle: Cordulégastre bidenté, som finnes i svært små antall i Ardèche og er begrenset til dalen Ligne. Det lokale dyrelivet er generelt lite kjent. Når det gjelder flora og skoghabitater, som er bedre undersøkt, er tilstedeværelsen av interessante habitater og sjeldne planter verdt å merke seg. Den høye dalen av Borne danner en særegen enhet, gitt sitt svært bratte terreng og sitt fugleliv; den inkluderer Bouquet-skogen.
Disse kløftene, preget av svært ujevnt terreng med mange klipper, er hjemsted for fugler som vandrefalken og den europeiske ugle, og utgjør et vinterkvarter for alpeaksentoren og tichodrome; kongeørnen hekker også her. Den høyre bredden holdes åpen av beitedyr og har et varmt mikroklima (påskeliljer blomstrer i februar), mens den motsatte siden er dekket av en bøk-sypress-skog (som betegner et økosystem som har oppnådd den teoretiske avslutningen av sin naturlige utvikling, i balanse med jorden, klimaet og alle dens komponenter, og som autogenereres). Denne skogen huser subalpine botaniske stasjoner (med planter så bemerkelsesverdige som lykopodiet selaginella eller streptopus med omfavnende blader).
Den pektinerte granen vokser sammen med kastanjen, som bærer frukt opp til 950 m over havet; men vandrefalken, den europeiske ugle og tichodrome ignorerer disse kontrastene og lever uten bekymringer på begge sider... Bekken Pratazanier, som er svært dyp, er interessant både for flora og fauna. En gammel bøkeskog huser en stasjon for den gule gagea, mens Ron Corbier er populært blant fjellfuglene. Den geografiske posisjonen til den midtre dalen av Borne, som renner fra nord/nordøst til sør/sørvest, gjør dette skogkledde området unikt: Den steinete komponenten som går fra gneiss til skifer er viktig. I fravær av den pektinerte granen og til tross for nåletrærne som dekker de steinete skråningene, okkuperer bøkeskogen de kalde skråningene, mens eikehøydene koloniserer de solfylte sidene, og kastanjetrærne holder seg for det meste i dalbunnene.
