Cévennes og Causses

Cévennes og causses i Lozère 1 Oc-språket, et spesielt tilfelle.
Invasjonen av barbarene (begynnelsen av det 5. århundre) førte til sammenbruddet av det romerske imperiet. I Sør-Frankrike fulgte en serie invasjoner. Mellom det 5. og det 10. århundre var det vandalene, visigothene, frankerne og saracene. Denne krigerske volden medførte ikke bare ubehag, men tillot også forskjellige kulturer å blande seg. Folk så med angst frem mot år 1000 – de forventet faktisk verdens ende – men tingene utviklet seg annerledes. Nye landbruksteknikker dukket opp, folk fikk mer penger, befolkningen økte, og velferd ble bedre. Med økonomisk velstand utviklet også kulturen (poesi, trubadurer, riddernes tid) og det åndelige (spredning av klosterordener, tempelriddere, katarisme, osv.).

Kort sagt, mot det 12. århundre dukket det opp en raffinert kultur og sivilisasjon i Languedoc-regionen. Denne var imidlertid kortvarig. Ifølge noen kilder ble nedgangen annonsert av korsfarertoktene mot albigeiserne eller katarene (1209). Denne nedgangen ble forsterket på 1300-tallet, en mørk periode preget av pestens ankomst, mange kriger og hungersnød.

Cévennes og causses i Lozère 2 Et språk er mer enn bare et kommunikasjonsmiddel. Det bestemmer delvis vår måte å tenke og handle på. God beherskelse av språket og god bruk av språket gir ofte en befolkningsgruppe mer sammenheng. Senere ble ikke bare det talte språket viktig, men også det skrevne språket. Faktisk er det gjennom dette at vi lærer mye om fortiden. I løpet av de fem århundrene med romersk herredømme var det naturligvis latin som var det vanligste språket. Før dette ble gallo-romansk brukt.

I nord ble latinen raskt påvirket av keltiske og galliske elementer. Etter invasjonen av barbarene ble nord mer påvirket av frankerne. Sør, derimot, ble mer påvirket av romanskspråklige og ble påvirket av andre kulturer. I nord for Massif Central snakket man «langue d'oïl», mens man i sør snakket «langue d'oc». Fra Pyreneene til Alpene var oc-språket allerede snakket som et selvstendig språk på 10. århundre. Katalonia, Provence, Gascogne, Limousin, Auvergne og Dauphiné tilhørte den samme innflytelsessfæren. Det eldste kjente dokumentet på occitan skulle være Chanson de Sainte-Foy d'Agen, som dateres til rundt 950. Under påvirkning av trubadurene ble det folkelige språket beriket i løpet av 1100- og 1200-tallet. I løpet av denne perioden var det omtrent 500 trubadurer i Languedoc som sammen etterlot seg omtrent 2600 tekster.

Cévennes og causses i Lozère 3 Oc-språket, senere kalt occitan, var det viktigste språket i Europa. Occitan er nært beslektet med latin, men har klare distinkte trekk. Korsisk og katalansk – begge språkene snakkes fortsatt i dag – er også relatert til oc-språket. I løpet av de siste tiårene har det igjen blitt argumentert for innføringen av occitan som et skrevet og talt språk. Occitan undervises igjen ved Universitetet i Toulouse, og det finnes til og med noen forlag i denne regionen som publiserer bøker på occitan. I dagens språklige bruk – inkludert i Cévennes – finnes det regelmessig ord og lyder fra occitan. For eksempel er «lou» ikke et egennavn, men betegnelsen på den bestemte artikkelen «de». Montanha (fjell) betyr fjell. O uttales som å, og a på slutten av et ord uttales som o. Fajas er ordet for bøk, og font er en kilde. Pradel betyr liten eng, og serre er en taggete fjellkjede. Pailhes er stedet hvor halm lagres, og det er mange flere ting. La oss huske for nå at det finnes mange ord og lyder fra occitan i sør-dialektene.

Cévennes og causses i Lozère 4 Cévennes og causses regnes som områder med svært rimelige priser. I en rekke små lokalsamfunn finner du hoteller med middels komfort, men spesielt rimelige. Den virkelige turistinfrastrukturen (og overfylt) finnes i storbyene, i utkanten av Cévennes og nær viktige elver (Gardon, Tarn, Jonte, osv.). Nesten hver lokalsamfunn har minst én restaurant hvor du kan nyte et komplett og velsmakende måltid for lite penger. Kjøkkenet i Cévennes og causses er ikke gastronomisk spektakulært, men det er solid og godt borgerlig. Du spiser vanligvis naturlige produkter. Retter laget med «cepes», en type store sopp, geitost eller runde palardons, og mange typer salater laget med ostebiter, bacon og tomater er kjent. Selvfølgelig er alt krydret med urter. Franskmannen drikker en «vin ordinaire» eller en vin fra landet av bedre kvalitet.

Døgnplasser er ikke ungdomsherberger, men lignende overnattingssteder, tilgjengelige for alle. De har ingen aldersgrense, ingen stengningstid, men er veldig gjestfrie. De finnes i nærheten av GR-stiene. De har et felles kjøkken, sanitæranlegg (dusjer og toaletter) og tepper. Reservasjon er ikke obligatorisk, bortsett fra for grupper. Men en telefon før skader aldri. Du vil da bli forventet, men bekreftelsen av reservasjonen skjer på stedet når du har lagt ryggsekken på sengen din.

Cévennes og causses i Lozère 5 Fordi døgnplasser (ikke å forveksle med landsteder eller feriehus) vanligvis er private initiativer, er hver døgnplass forskjellig. I løpet av de siste årene har overnattingen i døgnplasser i Cévennes blitt betydelig forbedret. Det finnes ofte en peis og noen ganger et kjøleskap. Et rastehus er en primitiv versjon av en døgnplass. Det er vanligvis ikke dusj (men rennende vann), plassen er begrenset, og man må noen ganger sove i halmen. I Cévennes og på Causses er det mange døgnplasser. De ligger innen rekkevidde av vandringen din, og på enkelte steder finnes det til og med to eller flere. Hvert år publiseres en oppdatert liste (tilgjengelig fra juni).

Villcamping er ikke tillatt i Cévennes nasjonalpark. Imidlertid er det mulig å be om tillatelse fra en bonde eller sette opp teltet nær en døgnplass. Man må huske at Cévennes er en veldig isolert region, og det er sjelden å finne enslige hus eller gårder. Det er også forbudt å gjøre opp ild på grunn av brannfare. Hvis du er villig til å gi avkall på minimalkomfort, kan du også overnatte i et ly. Dette er vanligvis en gammel sauhytte eller en forlatt låve. Du må ta med egen sovepose.

Cévennes og causses i Lozère 6 Cévennes er et fjellområde, en sørlig utvidelse av Massif Central. De høyeste toppene finnes i nord, rundt Mont Lozère (1699 m). I de sørlige Cévennes er det Mont Aigoual (1567 m) som har den største tiltrekningen. Man snakker derfor, for enkelhets skyld, om de nordlige Cévennes (Mont Lozère) og de sørlige Cévennes (Mont Aigoual). Begrepet Cévennes har mange betydninger. Man kan snakke om Cévennes-fjellene, Cévennes nasjonalpark (naturpark) eller, i vid forstand, Cévennes som region. Administrativt tilhører 50 % av Cévennes (grovt sett den nordlige delen) departementet Lozère. Førti prosent ligger i departementet Gard (de sørlige Cévennes), og ytterligere 10 % tilhører Ardèche.

Siden 1970 har den sentrale delen blitt anerkjent og beskyttet som nasjonalpark. I denne Cévennes nasjonalpark, som dekker et område på 91 400 hektar, lever og arbeider det bare 600 mennesker. Det tilstøtende området har et areal på 237 000 hektar og huser omtrent 41 000 mennesker. Det er umiddelbart klart at dette området er svært tynt befolket. Opprettelsen av en nasjonalpark innebærer først og fremst beskyttelse av naturen.

Derfor er det innført strenge statlige reguleringer. For eksempel er det kun lokalbefolkningen som får plukke blomster, planter eller ville frukter. Villcamping er forbudt, og å gjøre opp ild straffes med strenge straffer. Jakt er også mer regulert. Videre ønsker franske myndigheter å bevare den særpregede karakteren til en region, hovedsakelig for å hindre økende eiendomsspekulasjon. Du bør heller ikke tro at du går gjennom en pent tilrettelagt bypark.

Cévennes og causses i Lozère 7 De naturlige forholdene har forblitt uendret i de franske naturparkene, og det er en god ting. Vest for Cévennes ligger causses. Dette er tørre høyder (800 til 1200 meter over havet) som knapt er dekket av buskvekster eller små furuer. Sauene beiter på disse tørre markene. Om vinteren blåser vinden over slettene, og i sommermånedene steker solen de siste stråene av gress. Man skiller mellom «store» og «små causses», men dette reflekterer bare utstrekningen av disse platåene.

De viktige store causses er: Causse Méjean, Causse du Larzac (1 400 km²), Causse du Sauveterre og Causse Noir (200 km²). Bare det sistnevnte er mer eller mindre skogkledd. Disse strenge reguleringene er nødvendige for å beskytte den skjøre naturen i Cévennes. De bidrar til å bevare biodiversiteten, landskapene og kulturarven i regionen.

Det kuperte terrenget i Cévennes er preget av taggete rygger kalt «les serres». Dette vil du legge merke til så snart du går dypere inn i landet. Dype raviner kalles «les valets». Mellom 600 og 900 meter over havet vokser kastanjetrær, vanligvis kalt «les châtaigniers».

Cévennes og causses i Lozère 8 I de nordlige Cévennes (rundt Mont Lozère) er undergrunnen granitt. I sør stiger skiferformasjoner høyt over landskapet. Mellom de to finner man fortsatt noen sjeldne kalksteiner, hovedsakelig nær viktige elver.

Nær Hospitalet og Barre-des-Cévennes finner man fortsatt noen «små causses», men de er mye mindre tørre enn de ekte causses. Overalt finner man høydefjell, steinformasjoner, men også skogområder. Det finnes betydelige skogbelt i særlig rundt Mont Lozère og Mont Aigoual, noe som er en god ting.

På denne måten kan du gå i skyggen, beskyttet mot solens stråler. Opp til omtrent 1000 meter over havet, finnes det, i tillegg til kastanjen (kastanje), også grønn eik, furu, bøk, bjørk, osv. Over grensen på 1000 meter finnes de såkalte «garrigues», typiske for hele Sør-Frankrike.

Cévennes og causses i Lozère 9 Garrigues er en vegetasjonsformasjon preget av lave, buskete planter, som rosmarin, timian, lavendel, merian, osv. Disse plantene er tilpasset de aride og varme klimaforholdene i regionen. Cévennes er en naturregion av stor skjønnhet og mangfold. De huser et rikt og variert dyre- og planteliv, samt spektakulære landskap.

På skråningene til de høyeste fjellene blir vegetasjonen mer sparsom. Disse «garrigues» består da hovedsakelig av: einer, lyng, buksbom og lyng. Selv i innlandet i Cévennes finnes det noen bemerkelsesverdige områder, inkludert: Vallée Française, Montagne de la Vieille Morte, Montagne du Bouges, Vallée Borgne, osv. Det er ikke mangel på landskapsmessig mangfold i Cévennes.

Causses har en porøs undergrunn. Den består av kalkstein og marl (fine kalkrester som er blandet med leire). Derfor finner du i disse områdene mange grotter, elver og underjordiske hull. Høydeplatåene krysses av dypt kutte elveleier. Den magre jorden er ikke egnet for landbruk. Her finner du sauer som produserer ull, kjøtt og ost (geitost og Roquefort).

Selvfølgelig er dette fortsatt en småskala tilnærming. Du finner ikke store gårder her. Causses kjennetegnes også av «lavognes» eller «lavagnes». Dette er kunstige dammer som fungerer som vannreservoarer for dyrene. «Sotchs» er derimot naturlige dammer med litt vegetasjon rundt. Noen ganger kan kalksteinsformasjoner ta merkelige og imponerende former. Du finner dem nær kløftene, de dypt gravde dalene som er skapt av erosjon. Begrepene causses og Cévennes blir ofte forvekslet. I vid forstand vil innbyggerne i causses også betegne seg selv som Cévenols (innbyggerne i Cévennes).

Cévennes og Causses er en naturregion av stor skjønnhet og mangfold. De huser et rikt og variert dyre- og planteliv, samt spektakulære landskap.

Gamle feriehuset med en hage ved bredden av Allier, L'Etoile Gjestehus ligger i La Bastide-Puylaurent mellom Lozère, Ardèche og Cévennes i de sørlige fjellene i Frankrike. På krysset av GR®7, GR®70 Stevenson-stien, GR®72, GR®700 Régordane-veien, GR®470 Kilder og Kløfter i Allier, GRP® Cévenol, Ardéchoise-fjellene, Margeride. Mange rundtur stier for fotturer og sykkelturer for en dag. Ideelt for en avslappende ferie og fotturer.