Utflukt i Lozère
|
Utflukt i Lozère |
|
Jeg hadde hørt
snakket om Cévennes som vandrernes paradis; et hjørne av Frankrike hvor naturen fortsatt er intakt og vandrestiene godt merket, mindre "sporty" enn i Alpene eller Pyreneene. Etter et søk på internett kunne jeg ikke gå glipp av gjestgiveriet i La Bastide-Puylaurent hvor jeg bestemte meg for å tilbringe noen dager.
Philippe, eieren av L'Etoile, skryter av sjarmene til det lille toget fra Mende, som er veldig pittoresk, som jeg tar til Belvezet via Chasseradès, og derfra vil jeg gå tilbake langs GR®7.
Jeg har enda ikke pakket sekken min eller tatt på meg mine vandrestøvler, og dessuten er jeg i stor samtale med Patrick, en ensom turgåer på Stevenson-stien som forteller meg om livets belastninger i Paris og det maksimale presset han prøver å unngå med alle midler.
Som en forsiktighet bestiller jeg en piknik-kurv fra Philippe, for det ser ut til at det ikke finnes noen butikker i Belvezet, og jeg vil ikke gå de 19 km tilbake med en tom mage.
Det lille toget krysser engene og skogene langs Allier til Chasseradès, en ekte gjenoppdagelse av gleden ved å ta tog i disse bucoliske landskapene.
Ved ankomst til Belvezet stasjon står to pensjonister foran som tar på seg skoene. Turgåere fra alle land, foren dere! Vi prater, de kommer fra øst og, som en del av den store familien av jernbaneansatte, har de leid stasjonen som er omgjort til en landlig hytte. Jeg skryter av fordelene ved L'Etoile, sjarmene til innehaveren, og de mange mulighetene for vandringer og kulturelle oppdagelser rundt. I retur informerer de meg om at det faktisk ikke finnes noen matbutikk i Belvezet og ingenting innen 15 km; min piknik vil bli velkommen.
Vanskelig orientering ved avreise, godt at Philippe ga meg ruten til stien i 25000, ellers ville jeg ha gått på den riktige GR men i motsatt retning, og om kvelden, overraskelse, ankomst til Bleymard, foran Mont Lozère... Vel, jeg går glad mot Chazeaux, prater igjen med to personer i hagen deres; og på vei mot toppene. For øvrig, vær oppmerksomme i krysset av landsbyen fordi stien svinger i en spiss vinkel og merkingen er lite synlig. Veien stiger, blir til en sti og svinger mellom engene kantet med små blomstrende murer med gule blomster, og de melankolske kuene ser på meg når jeg passerer.
Kjenner du sangen:
"i det vakre landet Cocagne,
har vi bygget en jernbane,
som krysser landsbygda,
mellom to rader med grønne trær,
på telegraflinjene,
sitter fuglene,
og de melankolske kuene,
beiter ved jernbaneovergangen."
Stien går over på en liten vei som vi følger i 50 meter før vi tar en grusvei oppover rett overfor mens veien svinger litt til venstre. Merking er synlig ved inngangen. Faktisk må man ha blind tro, om jeg tør si, og fortsette uten å bekymre seg om hovedveien, ignorere de tilknyttede stiene til vi kommer til et åpent område.
Noen referansepunkter: på toppen av den første bakken, når du nærmer deg den skogkledde delen, må du svinge uten å nøle til venstre, 100 meter etter, ser du et lite vannpunkt til høyre. Når du kommer til det åpne området, ser du raskt til venstre Moure de la Gardille med en antenne på toppen. Ikke mer behov for tro, det er merker overalt!
Men så, der, er det vakkert! Vi er på toppen. Uendelig, på begge sider, vidt skogkledde eller åpne områder, landsbyer i dalene eller på åsene, langt bak til venstre Velay-fjellene, til høyre Allier-dalen med i det fjerne, de første skråningene av Cévennes. Og over alt dette, får du som en gave en enorm himmel, en sterk vind som snakker språket til vandring, som får deg til å tenke på andre stier, til andre indre ruter, for oss som er passerende på jorden. Jorden er myk, og vi går lett i dette så store landskapet hvor man får følelsen av at lykken har en for stor størrelse.
La oss vende tilbake til saken, merkene er friske, ingen bekymringer, bare av og til skygger, blomster og alltid disse utfluktene mot foranderlige avstander. En god time med vandring i disse høye landene, så finner vi en skogkledd sone, så er det nedstigning mot Allier-dalen. Rett over kan man skimte klosteret Notre Dame des Neiges på Ardèche-siden. Vi finner Stevensons stien som deler med GR®7 frem til La Bastide-Puylaurent og dets vakre store gjestgiveri. Når kommer neste lykke! av Solange Maillet
19 km vandring ved La Bastide-Puylaurent 
Gamle feriehuset med en hage ved bredden av Allier, L'Etoile Gjestehus ligger i La Bastide-Puylaurent mellom Lozère, Ardèche og Cévennes i de sørlige fjellene i Frankrike. På krysset av GR®7, GR®70 Stevenson-stien, GR®72, GR®700 Régordane-veien (St Gilles), GR®470 Kilder og Kløfter i Allier, GRP® Cévenol, Ardéchoise-fjellene, Margeride. Mange rundtur stier for fotturer og sykkelturer for en dag. Ideelt for en avslappende ferie og fotturer.
Copyright©etoile.fr