Oppdagelser og kulturarv
Villefort er en fransk kommune i departementet Lozère i regionen Occitanie. Byen ligger i Cévennes nasjonalpark, nær Chassezac-kløften og Villefort-sjøen. Det er en populær turistdestinasjon for friluftsentusiaster som liker fotturer og vannsport. Byen har også en rik historisk arv, inkludert klokketårnet, bymurene og Saint-Louis-kirken.
3,5 km vestover, langs D901 som følger den øvre delen av Altier-dalen, ligger Castanet-slottet. Det ble bygget på 1100-tallet på en klippeutstikker, og er i dag omgitt av Villefort-sjøen.
Villefort ligger ved den gamle Régordane-veien. Det var et føydalområde som tilhørte Châteauneuf de Randon, og senere baronene av Tournel. Villeforts kirke eksisterte allerede i romansk tid; den ble revet og gjenoppbygd i 1842. Villefort var et viktig gjennomfartssted som ble heftig omstridt under religionskrigene – vekselvis protestantisk og katolsk, og plyndret av begge parter. Det ligger dessuten svært nær Mont Lozère, camisardenes nordligste bastion.
De gamle bygningene i Villefort kjennetegnes av stedets karakteristiske arkitektur. Noen eksempler: Husene med doble bueganger fungerte en gang som vertshus eller butikker for handelsmenn og håndverkere. Den ene buen ble brukt til å lagre varer, mens den andre ble brukt til å stille dem ut. De utskårne bjelkene over inngangene til enkelte hus i rue de l'église og rue de la Bourgade vitner om innbyggernes tidligere yrker. Fasadene prydes i tillegg av vinduer med sprosser fra renessansen.
Lokalt liv og utviklingen av sjøen
På 1800-tallet fikk landsbyen en nasjonalvei som i dag utgjør avenue des Cévennes, Villeforts hovedgate.
Det gamle markedstorget i Villefort, place de l'Ormeau, var åsted for Clédou-markedet hver torsdag formiddag frem til 1980-tallet. I løpet av 1800-tallet florerte markedet av dufter, farger og handel med storfe, kjøtt, grønnsaker, korn og kastanjer. Lindetreet på torget ble plantet 11. november 1920 som et "seierstre", for at kommende generasjoner skulle minnes sine forfedres kamp for frihet under første verdenskrig.
Villefort-demningen ligger en kilometer nord for landsbyen og ble fylt med vann 14. juli 1964. Byggingen av anlegget ga nye muligheter for landbruket, og i dag er turistaktivitetene – som fiske og bading – i stadig utvikling. Regionen byr også på en rik naturarv med mange flotte turstier.
Ørreten fra Mont Lozère: Våre ørreter oppdrettes i Villefort-sjøen, som forsynes med rent, kaldt vann fra Mont Lozère. De holdes i innhegninger på 12 meters dyp, noe som garanterer at fisken får et fast og velsmakende kjøtt.
Altier-viadukten
I hjertet av Lozère, der vannet i Altier hvisker gamle hemmeligheter og fjellene omfavner himmelen, står en koloss av stein og historie: Altier-viadukten, også kjent som Villefort-viadukten. Dette monumentet er langt mer enn en bro; det er en symfoni av buer og rette linjer, et dikt risset i stein, som forbinder Saint-Germain-des-Fossés med Nîmes-Courbessac.
I 1869, under statens tilsyn og under ledelse av ingeniør Charles Dombre, tok viadukten form som en sovende kjempe som reiste seg fra jorden. Året etter tok den imot sine første reisende i regi av jernbaneselskapet PLM (Paris-Lyon-Marseille), og har siden tjent som en trofast bindevei for det franske nasjonale jernbaneselskapet (SNCF).
Viadukten rager 592,5 meter over havet og krysser Villefort-sjøen med sjelden eleganse, som en mektig steinvokter. Med en lengde på 257 meter danner den bindeleddet mellom Civadière-tunnelen og Altier-tunnelen – en obligatorisk passasje for togene som slynger seg mellom den nedlagte stasjonen La Bastide-Saint-Laurent-les-Bains og den gjestfrie stasjonen i Villefort.
Altier-viadukten forteller historien om et Frankrike i bevegelse; den er en sann ode til ingeniørkunsten. Med sine to nivåer av buer – fire på det nederste nivået og elleve på det øverste, hver med et spenn på 16 meter – står den stolt frem som Frankrikes høyeste viadukt bygget i klassisk murverk.
Men viadukten skjuler også egne mysterier. I 1965 sørget Villefort-demningen for at det første nivået av broen havnet under vann. I dag er det bare de øverste drøyt 20 meterne av byggeverkets opprinnelige 73 meter som stikker opp over overflaten. Som et delvis nedsunket slott er brofundamentene belagt med et svart vanntett dekke – et skjold mot tidens tann og elementene – som står igjen som et vitnesbyrd om menneskets evne til å tilpasse seg naturens inngrep.
Slik fortsetter historien om Altier-viadukten. Den er en reise i stein som binder sammen både landområder og tidsepoker; den fungerer som en urokkelig bro mellom fortid og nåtid, mellom menneske og maskin, og mellom jord og himmel.
Saint-Loup-kapellet og panoramaet
Rett utenfor Villefort, der terrenget hever seg for å utfordre himmelen, står det gamle Saint-Loup-kapellet plassert på en granittås. Dette er et sted der naturen har skapt fantastiske, dramatiske formasjoner: bratte klipper, gigantiske kampesteiner som balanserer på kanten av avgrunnen, og elvene Villefort og Altier som brøler nede i de dype kløftene. Her råder ensomheten, og stillheten er selve språket i denne majestetiske og karrige skjønnheten.
På slutten av 1800-tallet oppdaget datidens fotturister kapellet i disse tidløse omgivelsene. Tiden har imidlertid satt sitt preg også på dette hellige landskapet. Sjøen, som ble dannet av demningen (og som slukte den gamle landsbyen Bayard), har sammen med moderne bilveier fullstendig forvandlet utsikten. I tidligere tider forlot pilegrimene fylkesveien for å følge en sti i nærheten av Bayard-tunnelen. Denne gamle stien er i dag nærmest glemt, og har blitt erstattet av en ny vei som slynger seg høyt over sjøen og byr på et vakkert overblikk over den opprinnelige ruten.
Diskrete trappetrinn fører opp til kapellet, som er anlagt 712 meter over havet. Her flater terrenget ut og inviterer besøkende til å betrakte den vide horisonten. I nord kan man se fylkesvei 906 slynge seg i retning middelalderlandsbyen La Garde-Guérin, som befinner seg ovenfor Altier-kløftene og Bayard-demningen. Mot vest glir blikket over sjøen og landsbyen Pourcharesses i den stupbratte fjellsiden, samt viadukten og den nye broen. I sør skimtes Villefort nede i Palhères-dalen, omkranset av Mas de la Barque og fjellkjeden Mont Lozère, som står igjen som tause vitner til historiens gang.
Mot øst fanger blikket Les Salces og Planchamp. Her blir turgåeren – etter å ha tilbakelagt den krevende stigningen – belønnet med et svært variert panorama, der formet kulturlandskap møter urørt og vill natur. Etter å ha fordøyd den storslåtte utsikten kan man med fordel slukke tørsten ved en nærliggende kilde omtrent hundre meter nedenfor kapellet, som man når via en liten og diskret sti. Kilden, som tidligere ble beskrevet som utømmelig og gav liv til grønt og frodig gress, ble sett på som et symbol på guddommelig nåde for de fromme sjelene. Pilegrimene anså ikke reisen for komplett før de hadde drukket av kilden, vasket seg i den, og tatt med seg en flaske av det hellige vannet videre.
Kapellet ble omfattende restaurert i 1873. Det bærer tydelig tidens tann på sine massive granittblokker, noe som vitner om en svunnen tid. Dets romanske arkitektur er både enkel og svært harmonisk, og minner oss om en epoke da selv de mest beskjedne landsbyer fostret dyktige håndverkere som var i stand til å skape verk av høy kvalitet. Hovedalteret er viet til Saint-Loup og det venstre til Jomfru Maria. I hver eneste stein kan man ane en dyktig håndverkers kjærlighet til faget – ganske nøyaktig slik man også ser det i sognekirken nede i selve Villefort.